Les artikkelen «Prioriteringssyndromet» her (PDF).

Hva gir mest verdi: å prioritere få initiativer med rask gjennomføring, eller spre kapasiteten for å utnytte denne maksimalt?

Økt konkurranseevne er en viktig motivasjon for å bygge store organisasjoner. Størrelse gir oss muligheten til å sette mer kraft bak strategisk viktige initiativer. Men dette krever at vi både vet hva som er strategisk viktig, og at vi har evnen til å samle kraften bak det.

Da må vi ha evne til å prioritere, og å organisere oss deretter. I praksis er dette lettere sagt enn gjort. Ofte sprer vi oss for tynt ved å prioritere for mange initiativer, noe som resulterer i en treg og rigid organisasjon.

Dette fenomenet er så utbredt at det nærmest har blitt akseptert som en uunngåelig konsekvens av vekst. Jeg tror imidlertid at vi overser visse faktorer når vi prioriterer, og at dette er en av hovedårsakene til problemet.

Jeg håper artikkelen kan bidra til en mer nyansert diskusjon om både prioritering og organisering. Les artikkelen «Prioriteringssyndromet» her (PDF).